Adjø!

"Adjø" er kanskje den mest treffende avskjedshilsen fra en gladkristen: Du som kan litt fransk vet hva uttrykket stammer fra, ”a dieu”. Poenget skal jeg komme tilbake til.

Dette er min definitive avskjed fra denne spalten, i alle fall i den rollen og formen som har preget nesten et tiår. Torsdag er det generalforsamling (kl 15 på Klosterøya, kommer du?), og da er det flere nye på plass i styret. Det blir bra. Det og! Som ny styreleder er det ikke mange som er mer kvalifisert til å være ambassadør for den åpne, blide skapertrang enn Vidar! Men først skal han velges, så denne gangen unner jeg meg å droppe fremoverblikket, og tar heller et lite tilbakeblikk og har tenkt å lette litt på sløret.

IKT Grenland er den jobben jeg har holdt på med lengst i hele mitt liv. 15 år i Hydro inneholdt max 4 år i samme rolle. Etter det var det 7 år i Gatsoft. Jeg legger ikke et øyeblikk skjul på at jeg er stolt av hva vi har fått til gjennom IKT Grenland!

”Selvskryt” tenker du? Ikke mye i så fall: Ideen, eller gründer-rollen om du vil, var det 24SO-Stian som hadde. Koblingskompetansen var det ViG-Ståle som sto for. Entreprenøren, den som fikk det til å materialisere seg, er det vår-alles-Torkild som har stått for, en rolle han fortsatt fyller. Også har de tunge prosjektrollene blitt fylt av Vidar, Tor-Arne og Terje, som alle har en stor del av æren. Gjengen som jeg litt på fleip har pleid å kalle den myke kjernen i IKT Grenland –som et lite ordspill på den harde kjernen som de fleste organisasjoner har. Men siden disse gutta alle står for myke verdier passer det best sånn.
”Beskjedenhet” tenker du? Neida, jeg vet jeg har hatt fått lov til å bruke mye av meg selv, både i timer og mine beste ferdigheter. Først og fremst i rollen som kultur-ingeniør. Med kultur så mener jeg at vi klarer å skape felles positivt emosjonelt materiale, og med ingeniør mener jeg at vi beholder struktur som sikrer kontinuitet og kontinuerlig forbedringsfokus. Mitt hovedbidrag tror jeg har vært å skape en god blanding av kaos og orden. Kreativitet og struktur. De beste organisasjoner lykkes i å lage en optimal blanding av disse to.

En av mine mangeårige drømmer har vært å skrive bok med tittelen ”jesusbasert ledelse”. Da har jeg avslørt hvor jeg har mine ledelses-idealer fra. ”Hva kan vi lære om ledelse fra den gamle boka?” spør du kanskje. La meg gi deg de viktigste knaggene:

• Troen på enkeltmennesket. Og troen på det umulige. De fleste fascinerende gründerhistorier handler om en ukuelig tro på å lykkes med noe andre mener er umulig. Mirakler.
• Historien om sjefen som vasket sine undersåtters føtter er helt sentral. Dette er for meg den beste historien om tjenende lederskap! Gode ledere ser hva andre trenger, og er ikke redd for selv å bli møkkete på fingrene, for å oppnå noe som er mer enn til egen vinning.
• Generalhistorien har vært IKT Grenlands viktigste storytelling. (Nei, jeg skal ikke skrive den nå heller, for den finnes ikke nedskrevet i noen av våre dokumenter. Har du ikke hørt den kan du spørre noen tusen andre personer i Grenland.) ”Har den noen rot i den store kloke boken?” lurer du kanskje på. Da vi hadde besøk av biskopen for en stund siden, fortalte vi selvsagt generalhistorien, som han opplagt likte godt. Også la jeg til: ”Men det er egentlig bare en implementering av skriftens ord som sier at vi skal ’kappes om å hedre hverandre!'”.

Og sånn kunne jeg fortsatt med historier og visdom som har inspirert meg i alle de settingene hvor vi skal bygge vinnerkulturer. Skole-eksempelet på ”hårete målsettinger” er for meg hva den gamle læreboka i ledelse kaller misjonsbefalingen. Snakk om ”think big, implement small”!
Nylig fortalte datra mi at den boka jeg har pratet om her hjemme i noen år, faktisk er skrevet. Mannen bak ”The One Minute manager”, en av de mest-selgende ledelses-bøker verden over (over 13 millioner solgt på 37 språk) har etterpå skrevet en bok som så langt jeg har lest har fått meg til å droppe tanken om å skrive, og heller konsentrere meg om å bidra til å skape vekst i praksis.

IKT Grenland har hele tiden hatt en målsetting om å bringe teknologi inn i et samfunns-nytte perspektiv. Bare hent opp alle gamle temaer på EXPO opp igjennom så ser du det sikkert. Rollen som regionutvikler har vært like inspirerende som det å hjelpe gründere til å realisere sine drømmer. Det er ingen tilfeldighet at jeg går over i en jobb i Innovasjon Norge som har til hensikt å hjelpe andre med skapertrang. Hjelpe unge og lovende, både ideer og folk, til å bli modne og bærekraftige.
Det er på mange vis som utfordringene i det å oppdra barn. Hva tenker du de to viktigste målsettingene med oppdragelsen er?

Jeg tror det handler om

1. ”empati”, og
2. ”utsettelse av behovstilfredstillelse”.

Den som lykkes i å lære sine barn i å se tingene fra motpartens side har lært barna empati. Og den som lærer barna sine i å stå på i øyeblikket for å få uttelling en eller annen gang der fremme har gitt dem en oppskrift i livsmestring. Gründer-fasen handler om begge disse perspektivene, og det gjør det til høydepunktet i organisasjoners livssyklus synses jeg! Når bedriften skal slå igjennom er primærfokus å skape merverdi for kunden. Mer opptatt av hva jeg kan gi, enn hva jeg kan få. Det å få sin andel av verdiskapningen er en forutsetning for å overleve, men det må være sekundært. Vi kjenner mange eksempler på bedrifter, også i vår bransje, som er på sitt beste når de opptatt av å lokke til seg kunder, men som mister vitaliteten når de går over til å lukke sine kunder inne. Mange går over fra empati-fase (hva kan jeg gjøre for deg?) til grådighets-fase (hva kan du gjøre for meg?) når de først har fått grepet på markedet. Telemark har en sterk historie med piloter -bedriftsutvikling i de første fasene av produkters livssyklus –før de inngår i større konsern når de blir modne. Denne pilot-tradisjonen er jeg stolt av, og det skal vi fortsette med!

Mine beste opplevelser har vært akkurat dette: Samarbeidet med modige, kunnskapsrike og sultne bedrifts-etablerere. Som har skjønt at de må gjøre seg fortjent til en plass på kartet, gjennom å tilføre større nytteverdi enn konkurrentene. Med kondis til å stå på, selv om resultatene har kommet mange år seinere enn de trodde da de startet. La oss bruke de 4 første vinnerne av innovasjonsprisen som eksempler: eZ Systems, Cardiac (nå Imatis og Baze Technology), Gatsoft og 24SevenOffice hadde til sammen 37 ansatte da IKT Grenland ble påbegynt, og en omsetning på 26 MNOK. I dag har disse vokst til mer enn 330 ansatte rundt omkring i verden, og 319 MNOK i omsetning. Altså: 9 x vekst i antall ansatte, og 12 x vekst i omsetning!
Gründerne Aleksander, Morten, Amund og Stian har i IKT Grenland-epoken skapt 300 nye arbeidsplasser!
Det er fascinerende tall basert på bare fire medlemsbedrifter. En grovtelling på medlemslista som nå har passert 100, forteller meg at det har oppstått mer enn 25 nye bedrifter i den samme perioden.

Finnes det en grunn til at denne utviklingen ikke skal fortsette?

Derfor trenger vi hverandre. Møteplasser, kompetanse-deling, og inspirasjon til å orke å gå som langt som trengs for å lykkes med kommersialisering av de gode ideene. Det er IKT Grenlands rolle de neste 10 årene også.

Lykke til, og takk for et fantastisk inspirerende samarbeid!

En glad, men litt vemodig hilsen fra Bård

(som du heretter treffer på blant annet privat epostadresse stranheim-at-online.no, eller la oss beholde koblingen på LinkedIn)